Travel letters from Spain and Portugal, fall 2009

Reisebrev fra høsten 2009
Dette er en samling av de reisebrev jeg sendte da jeg var i Spania og Portugal i november og desember 2009.

-- første reisebrev sendt 02. desember 2009 ---
På denne turen har jeg ikke hatt samme problemet med dehydrering jeg har hatt på tidligere turer. Nå klarer jeg meg med et daglig inntak på cirka 3 liter væske sammenlignet med 5-7 liter som jeg har måttet drikke daglig den første uken på tidligere turer. Klok av "skade" fra forrige tur med hensyn til kulde om natten har jeg tatt med hansker og lue denne gangen. Det har vært deilig å ha på om natten når det har vært som verst. Det har sikkert sett litt teit ut når jeg har ligget i sengen med lue, hettegenser og vanter i sengen men det får så være.

Jeg fikk ikke en så veldig god start på ferien. Jeg hadde satt på to vekkeklokker på søndag morgen, den ene 05.15 og den andre 05.30. Jeg hadde planer om å ta 05.46-bussen til Gardermoen fra Sinsen. Jeg hadde våknet klokken 04.30 av at røykvarsleren i stuen pep da den hadde dårlig batteri. Dette ble byttet og jeg la meg igjen for å få en halvtime til tre kvarter med søvn til. Etter en liten stund våknet jeg igjen og synes det var rart alarmene ikke hadde vekket meg. Jeg tittet på klokken på telefonen og klokken var 06.03. Jeg husket fra kvelden i forveien da jeg hadde sett på rutetidene at det var halvtimesruter så jeg kastet meg i klærne og dro i en fei til buss-stasjonen. Der fant jeg ut at jeg hadde sett feil på nettet og 06.16-bussen gikk ikke. Jeg måtte med andre ord vente en halvtime på bussen. På vei til holdeplassen kom jeg på at alarmene var innstilt til kun å virke på hverdager så det var ikke rart den ikke fungerte på en søndag. Etter tid og stunder kom jeg meg til Gardermoen, sjekket inn og prøvde å levere sekken min. Den ville de ikke ta imot og jeg ble henvist til å levere den til spesialbagasjen. Hun hadde i alle fall sjekket den inn slik at jeg fikk være med. Det var kun snakk om minutter før jeg ikke hadde fatt lov til å bli med flyet så jeg var lettet da jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen.

På flyturen nedover var det veldig mye turbulens. Kapteinen var på høyttaleren to ganger og advarte om at vi kom til å få mye turbulens. Det blåste mer enn 80 knopp, noe som tilsvarer mer enn 150 km/t. Det er ikke rart de bygger solide fly når de tåler såpass sterke vinder.

På flyet ble jeg litt kjent med et litt eldre ektepar. De eide en bobil som de brukte å kjøre rundt med og på vinteren lot de bobilen stå hjemme mens de fløy rundt. De skulle være 10 dager i Barcelona.

Vandrerhjemmet lå 5 minutters gange fra Placa Catalonia (som er hovedtorget i Barcelona) så det gikk veldig greit å komme seg rundt i byen derfra. Etter at jeg sjekket inn og la fra meg bagasjen brukte jeg resten av søndagen på å gå i et par museer jeg ikke hadde vært i tidligere. Jeg var også inni katedralen som var veldig fint. På taket hadde de satt opp stillaser hvor en kunne gå rundt. Derfra var det utsikt over hele byen.

Neste dag skulle jeg til Andorra. Jeg stod derfor opp klokken 05.30. Det var ikke noe særlig å stå opp såpass tidlig men må en så må en. På metroen så var det en teknisk feil så trikken jeg skulle ha var veldig forsinket. Når jeg først fikk slept meg til buss-stasjonen var han i billettluken supertreg så jeg var ganske nervøs for ikke å rekke bussen. Jeg fikk billetten i hånden to minutter før bussen min skulle gå så jeg rakk det så vidt. Buss-sjåføren kom med en liten formaning da jeg kom så jeg fikk vel en liten påminnelse om å være ute i rett tid før jeg skulle ta bussen neste gang.

Jeg ble litt kjent med ei som satt på andre siden av midtgangen. Hun var litt yngre enn meg og skulle jobbe på et ski senter i den fransktalende delen av Andorra til mars. Da bussen stoppet for pause ble jeg med henne inn på en kafé hvor vi drakk kaffe og brus (jeg burde vel egentlig være gammel nok til å drikke kaffe men således er det altså ikke). Da vi kom til grensen var det passkontroll. På dette tidspunktet var vi fire passasjerer i bussen. To spanjoler, en kineser som satt bak meg og meg. Politimennene som sjekket passene var ganske bryske. Av en eller annen grunn ville de ha med seg kineseren ut for en sjekk. Da de skulle gå ut med kineseren begynte den ene politimannen å snakke ganske bryskt til meg også så jeg begynte å lure på om de skulle ta med alle utlendingene for en ekstra sjekk. Hun jeg hadde blitt kjent med oversatte det han sa etter han hadde gjentatt det han sa flere ganger. Da jeg satt med bena ut i midtgangen bad han meg sette meg skikkelig med bena den riktige veien. Jeg gjorde så og de tok med kineseren til stasjonen. Vi ventet i nesten en halvtime før politiet lot han gå. De hadde kroppsvisitert han og tatt kopi av passet og kortet hans. Hun jeg hadde blitt kjent med sa den bussen vi hadde tatt var en melkerute til Andorra men vi kom endelig frem til Andorra etter nesten 5 timer. Det var utrolig pent i området rundt Andorra la Vella. Det eneste stedet jeg har vært i som er noenlunde nærme når det gjelder natur er Romsdalen. Hvis du putter Åndalsnes i Romsdalen har du cirka slik det så ut i Andorra. Etter å ha vært der et par timer dro jeg tilbake til Barcelona. Bussturen tilbake tok kun tre timer da det var en direktebuss. Da jeg kom tilbake til Barcelona snakket jeg en del med ei fra Frankfurt som bodde i køyen over meg. Hun var 49 år gammel og reiste en del rundt på fritiden. Nå hadde ungene flyttet ut og det var på tide å erobre verden.

Dagen etterpå stod jeg opp klokken 05.30 og tok 07-bussen til Pamplona. Bussturen tok 6.5 timer så det var deilig når vi var fremme. Alle sov den første delen av turen så det var stille og rolig stemning. Det var mye fint å se på ut av vinduet etter jeg hadde våknet. Etter å ha sjekket inn på vandrehjemmet gikk jeg rundt i gamlebyen og så tyrefekte-arenaen, gamlebyen og litt diverse annet. Jeg delte et 6-manns-rom med to andre og jeg hadde dyne for første gang på turen. Det var deilig og varmt på rommet og for en gangs skyld våknet jeg ikke midt på natten av at jeg var kald. Jeg sov til klokken 8 som var luksus sammenlignet med det jeg har gjort de foregående dagene. Jeg synes Navarra var ganske mye tørrere enn jeg hadde sett for meg at det skulle være. Den nordlige delen av Spania går jo for å være den grønneste delen av landet men således var det ikke i Pamplona.

Dagen etter tok jeg en buss klokken 11 til San Sebastián. Bussturen tok litt over en time. I veieskrivelsen til vandrehjemmet stod det at en skulle ta buss 28 til endestasjonen men gjett hvem som tok bussen i feil retting? På en måte var det greit da jeg fikk sett deler av byen jeg ellers ikke fikk sett. Jeg spurte en annen passasjer på endestasjonen om veien som ristet litt oppgitt på hodet. Han sendte meg ombord på bussen igjen og sa ifra til sjåføren med beskjed hvor jeg skulle av. Etter at jeg sjekket inn på vandrehjemmet gikk jeg rundt i gatene og sett på diverse kirker, museer og festninger. Det har vært over 20 grader her så jeg har gått rundt i t-skjorte og solbriller, noe som har vært deilig.

Jeg liker de stedene jeg har vært i foreløpig på turen. Menneskene her er veldig hjelpsomme og imøtekommende. Dette er vel egentlig den nordlige delen jeg liker best av Spania så langt.

I morgen drar jeg til Bilbao hvor jeg skal være en natt. Etter det drar jeg innom Santander på veien tilbake til Pamplona. når jeg er der skal jeg på dagstur til Léon før jeg drar til Madrid på søndag.

-- Andre reisebrev sendt søndag 6. desember 2009---
Nå har det gått en del dager siden sist så tenkte jeg skulle sende en ny e-post.

Da jeg kom tilbake til vandrehjemmet i San Sebastián tidlig på kvelden stod det to jenter i resepsjonen og sjekket inn. Den ene av de sa med en gang "deg har jeg sett før". Det viste seg at jeg hadde gått forbi de tidligere på dagens mens de hadde sittet utenfor turistinformasjonen og ventet på at den skulle åpne. Jeg hadde vel sett ut som en typisk turist når jeg gikk forbi så de hadde snakket seg imellom om hvor jeg bodde og lurte på om det var ledig der. Skjebnen ville det til at de fikk opplyst det samme vandrehjemmet jeg bodde på. De var fra Canada og delte rom med meg sammen med en fyr fra California. Etter at jeg hadde gjort unna den siste delen av San Sebastián på kvelden spiste jeg middag sammen med de og snakket sammen på rommet. De gikk ut for å drikke på byen og jeg la meg. Siden jeg skulle ha en lang dag dagen etter ville jeg ikke være redusert på grunn av alkohol. De kom hjem i 5-tiden så på mange måter var det greit at jeg ikke ble med de ut.

På torsdag morgen stod jeg opp i 8-tiden, dusjet, spiste frokost og gikk til buss-stasjonen. Det tok en halvtimes tid å gå til stasjonen og det var litt slitsomt på slutten med full oppakning. På veien fikk jeg sett en del av byen jeg ikke tidligere hadde sett. Jeg tok bussen til Bilbao og det tok ikke mer en halvannen times tid. Bussen kjørte stort sett langs kysten så jeg fikk sett veldig mye fin natur og små, spanske byer. Da jeg kom frem til Bilbao tok jeg meg frem til vandrehjemmet, sjekket inn, låste fast sekken min i køyesengen og fikk et kart over byen i resepsjonen. Resten av dagen brukte jeg på å få med meg Gugenheim-muséet, gamlebyen, et museum til og noen kirker. Jeg fikk ikke helt sansen for atmosfæren i Bilbao og Gugenheim-muséet var egentlig det eneste å se i byen. Da jeg kom tilbake til vandrehjemmet utpå kvelden hørte jeg hun i resepsjonen kjefte litt på en fyr. Klokken var 19 og det viste seg han nettopp hadde nettopp stått opp. Det skulle vise seg at dette var en hollender som hadde bodd på vandrehjemmet en stund. Dette var tredje gangen han bodde i Bilbao og forrige gang han bodde i byen bodde han på stranden. Utpå kvelden ble det litt festiviteter med to tyskere, to chilenere, meg, en polakk og vi var i sengs i 4-tiden. Dette var en av de morsomste kveldene jeg hadde på hele turen.

Neste dag var det opp til vanlig tid i 8-tiden. Da jeg kom meg til buss-stasjonen kjøpte jeg billett til Vitoria som lå en drøy times busstur unna. I Vitoria fikk jeg blant annet med meg to museer, to katedraler, baskernes parlamentsbygning og den gamle delen av byen. Jeg likte meg veldig godt i byen og synes stedet hadde en ganske deilig og avslappet atmosfære. I 17-tiden tok jeg bussen videre til Pamplona hvor jeg skulle overnatte. Jeg var på dette tidspunktet såpass sliten at jeg sovnet før bussen hadde forlatt stasjonen og sov hele veien. Da jeg kom meg tilbake til Pamplona ble jeg ønsket velkommen hjem av en fra Tsjekkia som bodde på vandrehjemmet. Han hadde jeg hadde blitt litt kjent med den dagen jeg hadde vært i Pamplona tidligere den uken. Han tok to semestre på universitetet og bodde fast på vandrehjemmet. Etter å snakket litt med han sjekket jeg mer ut av gamlebyen og det ble det en rolig kveld på meg. Jeg drakk litt øl og spilte domino sammen med to stykker fra Madrid som gikk pilegrimsveien. Jeg hadde en sovesal beregnet på 6 personer for meg selv så det var deilig å få en god natts søvn uten å bli forstyrret av folk som kom og gikk.

I går tok jeg gamlebyen for meg og fikk sett deler av den jeg ikke fikk med meg forrige gang jeg var her. Jeg gikk løypen for okseløpet, var inne i katedralen og to museer. Et av muséene tok for seg alt fra utgravinger fra før byen ble grunnlagt av den romerske generalen Pompey til moderne kunstnere som var fra Navarra (Navarra er navnet på regionen/fylke som Pamplona ligger i).

I dag var det opp igjen til vanlig tid. Etter frokost kjøpte jeg buss-billett til Madrid som går cirka klokken to. Forrige gang jeg var i Madrid bodde jeg på to vandrerhjem og jeg skal bo på det av disse jeg likte best. Jeg skal være i Madrid til fredag og ha en dagstur til Salamanca i løpet av de nærmeste dagene. Resten av tiden skal bli brukt på rekreasjon, muséer og lignende.

Katedralen i Pamplona har forresten den tyngste kirkeklokken i bruk i Spania. Den veier 12 tonn.

-- tredje reisebrev sendt torsdag 10. desember 2009 ---
Da jeg skrev til dere sist var jeg i ferd med å forlate Pamplona og dra til Madrid. Mens jeg ventet på buss-stasjonen i Pamplona møtte jeg noen fra vandrehjemmet som jeg ikke hadde snakket med tidligere. De var fra Porto så jeg forhørte meg om hva de mente jeg burde se i det nordlige Portugal.

Bussturen fra Pamplona til Madrid gikk stort sett ganske greit. Jeg måtte bytte buss etter to timer og byttet var i en liten knøtteby om het Soria. Hvis dere ser på atlaset setter jeg en euro på at dere ikke finner byen. Det er en liten industriby laaaangt inne på det spanske høylandet. Heldigvis var det et par andre fra samme bussen som meg som skulle bytte til bussen til Madrid så jeg hang meg på de mens vi ventet på bussen vi skulle ta videre. Ved siden av meg på bussen havnet en fyr som snakket i telefonen hele tiden. Da han gikk av nesten halvannen time senere hadde han snakket så å si uavbrudt. Den eneste pausen han hadde hatt var da han byttet mellom telefonene sine.

Forrige gang jeg var i Madrid bodde jeg på to vandrerhjem og denne gangen skulle jeg bo på det av de jeg likte best. Det ligger i et område av Madrid som heter La Latina som er noe ala Hegdehaugsveien/Bogstadveien i Oslo og det tar cirka 5-6 minutter å gå til Puerta del Sól som er hovedtorget i Madrid.

Da jeg kom meg frem til Madrid ble jeg møtt av en folkemengde uten like. Selv klokken 22 på kvelden var det helt fult i gatene. Det eneste jeg har sett i Norge som kan sammenlignes er på 17. mai. En ting er norske forhold på 17. mai men i en by med cirka 3.5 millioner innbyggere blir det hele litt større. Senere skulle jeg få vite at det skyldes en feiring av den spanske grunnloven og at det var en offentlig høytidsdag på tirsdag hvor feiringen egentlig skulle skje. Etter å ha sjekket inn på vandrerhjemmet gikk jeg litt rundt i byen og sa meg rundt.

Den første natten på vandrehjemmet delte jeg rom med tre australiere som i og for seg var ganske greie. Morgen etter flyttet jeg til det rommet jeg skulle bruke på resten av oppholdet i Madrid. Det er et rom for 12 personer. Alle museer er stengt på mandager så mandagen gikk med til å se på operaen, slottet og deler av Madrid jeg ikke fikk sett sist jeg var her. Den første natten på det nye rommet var det en italiener på rommet som snorket som et sagbruk. Etter å ha blitt vekket av bråket hans for tredje gangen vekket jeg han. Siden han ikke kunne engelsk ble det til at jeg prøvde å lage noen lyder for å vise hvorfor jeg vekket han. Han ble heldigvis stille etter dette. Alternativet hadde nesten vært at noen hadde kommet til å bli skadet og det skulle ikke ble meg. Jeg har blitt vandt til all den støyen som det medfører å bo på store soverom på vandrehjem men når noen holder meg våken hele natten med sagbruk-snorking så må streken tegnes et sted.

På tirsdag hadde museumene åpnet igjen så jeg tok for meg de museumene jeg hadde planlagt å se. Jeg var på marinemuseet, den botaniske hagen, Observatorio astronomico og Real academica de bella artes og Prado. Da jeg skulle se Thyssen-museet stilte jeg meg i en kø om begynte to kvartaler bortenfor. Etter disse to kvartalene rundet køen et hjørne og gikk tre kvartaler til. Den rundet enda et hjørne og gikk enda tre kvartaler. Jeg var såpass langt unna museumet jeg egentlig skulle på at jeg egentlig begynte å lure på hvor jeg var på vei. Etter over to timer med kø gikk jeg inn i et telt hvor det var haugevis av politifolk som undersøkte folk etter de hadde skannet bagasjen sin og gått igjennom en metalldetektor. Siden jeg har tatt med vernesko på denne turen pep jeg selvfølgelig da jeg gikk gjennom metalldetektoren og en politimann satte sporendeks i gang med å kroppsvisitere meg. Hverken han eller noen av kollegaene hans kunne engelsk men jeg fikk etter hvert forklart at jeg pep i metalldetektoren da jeg har en ståltupp i skoene mine. For sikkerhets skyld tok de kopi av passet mitt og det skulle vise seg av byggingen jeg var i var parlamentet i Madrid. På grunn av feiringen av den spanske grunnloven hadde de åpnet parlamentet for folket og det var mange år siden sist den hadde vært åpen. Dette bygget er antageligvis et av de fineste byggene jeg noen gang har vært inne i. Jeg så ikke så mange turister mens jeg var der inne. Da jeg måtte vise frem passet mitt var det en vakt som holdt det opp og kom med en kommentar til en annen vakt. Kanskje ikke så rart da det antageligvis var så mange nordmenn innom den dagen. På veien ut fikk alle en bag og en kopi/særtrykk av den spanske grunnloven.

Da jeg var ferdig med dette gikk jeg tilbake til vandrehjemmet. Det var tapastour og pub crawl den kvelden i regi av vandrehjemmet. På tapasturen ble vi tatt med til tre tapas-steder sammen med folk fra andre vandrerhjem. Alle stedene representerte hver sin del av Spania, hadde hvert sitt særpreg og serverte forskjellige typer tapas og drikke. På pubcrawlen ble vi tatt med til diverse puber. Jeg allierte meg med ei fra Mexico og en fra Australia som kom fra samme vandrehjem som meg slik at vi skulle ta følge hjem. Det ble en lang natts ferd mot sengen og vandrehjemmet men jeg var hjemme i fire-tiden.

I går stod jeg opp i ti-tiden, spiste frokost og dro til buss-stasjonen. Derfra tok jeg bussen til Salamanca. Bussen var ganske deilig. Det var tre seter i bredden (mot normalt 4) og alle setene var brede, gode skinnseter en kunne lene seg tilbake i. De viste film begge veier og turen tok 2.5 timer. Salamanca var i og for seg en ganske grei by. På grunn av universitetet i byen var det veldig mange briter og amerikanere i gatene. Jeg så katedralen, den gamle delen av byen, handleområdet og et kunstmuseum før jeg dro tilbake til buss-stasjonen. Telefonen min gikk tom for strøm mens jeg var i Salamanca og iPoden var nesten tom for strøm så jeg følte meg litt alene i verden før jeg kom meg tilbake til vandrehjemmet i Madrid og fikk ladet opp. I bussen på vei tilbake viste de en fikk uten dubbing som jeg ikke hadde ett før. Det var himmelsk å ta av seg skoene, lene seg tilbake i skinnsetet og la seg underholde og jeg var tilbake i vandrehjemmet i 23-tiden.

Idag har jeg tatt for meg et par museer i Madrid jeg ikke fikk sett på tirsdag. Dette har vært det arkeologiske museumet, Thyssen-museet og et annet kunstgalleri. Nå som jeg er ferdig med å se museumene i byen, iallefall de jeg er interessert i, skal jeg bruke resten av kvelden på å slappe av. Kanskje jeg til og med skal driste meg til å shoppe litt. Det eneste jeg har kjøpt hittil er en pyjamasbukse på H&M.

I tillegg til ovennevnte australier har jeg blitt kjent med to svenske jenter, ei fra England som jeg bodde på samme vandrerhjem som i San Sebastián og Pamplona og ei fra Brasil som bor i Porto. Jeg skal prøve å møte henne i Porto slik at jeg får noen med lokal kunnskap til å vise meg rundt.

I morgen drar jeg videre til Santiago de Compostela. Det er en 9 timers busstur så jeg håper jeg treffer noen på bussen som kan litt engelsk. Jeg snakket litt med ei på bussen tilbake til Madrid i går men da hun ikke kunne engelsk eller jeg så veldig mye spansk begrenset det seg litt hvor mye vi kunne snakke sammen. Det er nesten 115 mil mellom Madrid og Santiago de Compostela så det er ikke rart det tar litt tid. (det er cirka 130 mil fra Oslo til Bodø så da har dere cirka avstanden jeg skal kjøre i morgen).

Nord er den delen av Spania jeg har likt meg aller best i på alle de turene jeg har vært på her nede så jeg gleder meg egentlig til å komme meg frem i morgen kveld.

-- Fjerde reisebrev sendt mandag 14. desember 2009 ---
Dagen etter jeg skrev forrige brev kjørte jeg med buss fra Madrid til Santiago de Compostela. Det var en lang tur og på grunn av en fæl ulykke på motorveien ble den en time forsinket. Jeg har aldri sett sa mange forvrengte biler som vi kjørte forbi på ulykkesstedet. Etter en ti timers busstur var jeg endelig fremme og kunne strekke på bena. Jeg havnet ved siden av en nesten skallet, gammel dame som ikke kunne engelsk. Hun skulle selvfølgelig ikke av før i den nest siste byen vi stoppet i så det var deilig å kunne breie seg litt når hun hadde gått av.

Jeg fikk et kart på bussterminalen i Santiago men da jeg lett mister retningssansen i fremmede byer nattestid tok det selvfølgelig ikke lange tiden før jeg hadde gått meg bort. Jeg har heldigvis GPS og Google maps på telefonen så jeg fant ganske raskt ut hvor jeg var og hvilke gater jeg skulle gå for å komme meg frem. Etter nesten time i fremmede, mørke gater var jeg endelig fremme. Vandrerhjemmet var helt greit og jeg delte rom med en tysker som het Andreas og et sagbruk fra Sri Lanka. Tyskeren var ferdig med pilegrimsreisen og var i byen for å slappe av før han skulle hjem igjen to dager etter jeg kom til byen. Han hadde gått deler av pilsgrimturen i fjor og gått resten på 10 dager i år. Etter jeg hadde sjekket inn på vandrehjemmet gikk jeg litt rundt i gamlebyen og gjorde meg kjent.

I alle andre deler av Spania jeg har vært i har jeg ant en viss stolthet hos de innfødte men i Galicia synes jeg de innfødte var ganske annerledes. De var på en måte triste og sorgmodige. Dette var en beskrivelse jeg opprinnelig hadde lest om Portugisere men den stemmer egentlig mer på Gallere synes jeg. Språket deres er ganske annerledes enn i andre deler av Spania også men siden det er det språket i Spania som ligger nærmest latinsk og portugisisk er vel dett ikke så rart egentlig. Galisisk skal også visstnok være moderen til det portugisiske språket.

Neste dag gjorde jeg meg mer kjent i gamlebyen og besøkte katedralen. I krypten til katedralen ligger levningene etter Johannes Døperen og disse levningene ble funnet på 900-tallet som gjør Santiago til en av de mest kjente pilgrimsbyene i Europa. På kvelden spiste jeg middag og sosialiserte med fyren fra Sri Lanka og tyskeren.

I går dro jeg til A Curoña med buss. Siden det var helligdag var ingen butikker eller turistinformasjon åpent så jeg var atter en gang avhengig av Google maps på telefonen. Byen er på omtrent samme størrelse som Bergen men det var egentlig ikke så mye å se i den. Utpå kvelden når jeg kom tilbake til Santiago sosialiserte jeg med fyren fra Sri Lanka da tyskeren hadde dratt hjem til Tyskland. Han skulle videre til Madrid så jeg gav han et av kartene jeg hadde fått mens jeg var der. Det ble brettet ut og lagt på gulvet. Jeg gav han navn og telefonnummeret til vandrehjemmet jeg hadde bodd på samt beskrivelse på hvordan han skulle komme seg dit. Museum og andre attraksjoner ble også markert på kartet.

I dag stod jeg opp til vanlig tid og tok bussen til Porto. Selv om den tok fire timer er det en av de korteste bussturene jeg har tatt her nede. Det gikk forøvrig greit og det var mye fin natur å se på. På vandrehjemmet fikk jeg mye informasjon fra han i resepsjonen. Etter å ha lagt fra meg tingene gikk jeg i byen i 5 timer for å gjøre meg kjent. Dagen i morgen skal brukes til et par museum på dagen og på sen ettermiddag skal jeg ta noen av portvinshusene i nærmere ettersyn.

Jeg har sansen for vandrehjemmet jeg bor på her i Porto. Hvert rom har hvert sitt filmtema. badet i etasjen jeg bor på har (selvfølgelig) Psyco-tema mens jeg bor på et rom med Pulp Fiction-tema. Jeg liker meg veldig godt her i Porto og regner med at jeg kommer til å dra tilbake til byen senere.

--- Femte reisebrev sendt lørdag 19. desember 2009 ---
Da er tiden kommet da dere får det siste reisebrevet mitt. Når jeg drar hjem i morgen har jeg reist cirka 4000 km, besøkt tre land og tittet på 15 byer. Hjemturen markerer også slutten på 8 ukers backpakking i Iberia hvor jeg har besøkt over 35 byer og blitt kjent med veldig mange interessante mennesker.

Dagen etter jeg skrev til dere forrige gang gjorde jeg en del museum jeg hadde sett meg ut. Jeg stod opp ganske tidlig så jeg ble ferdig med dette tidlig på ettermiddagen. Etter det gikk jeg over Eiffel-broen til Vila Nova de Gaia hvor alle portvinshusene ligger. det var litt kjølig den dagens så mens jeg ventet på at den guidede touren skulle begynne satte jeg meg i en dyp, deilig skinnstol med litt portvin foran peisen. Det var deilig å bare sitte der og la tankene vandre. Det var en ganske interesang runde vi hadde hvor vi fikk ganske mye informasjon om produksjonen av portvin. Da dette var ferdig gikk jeg til en restaurant jeg hadde fatt anbefalt av mamma og pappa. Bordet ble lesset på med forskjellige ostetyper, skinker, oliven, pølser og lignende. Jeg hadde tenkt til å bestille en halv rett med fisk og en halv rett med kjøtt men ifølge kelneren var dette et ganske ambisiøst valg så jeg gikk kun for fiskeretten. En flaske vin ble også bestilt. Da jeg var ferdig på restauranten nesten to timer senere og en anstendig sum Euro fattigere kunne jeg nesten rulle ut. Jeg gikk over gaten og satte meg på en benk ved elvebredden og så Porto bade i den røde kveldsolen mens jeg fyrte opp en sigar. Jeg var i himmelen. Etter dette gikk jeg litt mer rundt i Porto før jeg gikk tilbake til vandrehjemmet og slappet av. På kvelden var det middag på andrehjemmet med påfølgende sosialisering med de andre gjestene.

Dagen etter var jeg skikkelig turist og tok alle rutene med turist-bussene i byen. Jeg stoppet av på diverse steder jeg hadde lyst til å utforske. På kvelden var det middag på vandrehjemmet med påfølgende Sangria. Det er den beste sangriaen jeg noen gang har smakt. De hadde kanel i og det er første gangen jeg har smakt kanel i Sangria. Neste gangen noen av dere drikker sangria så prøv å ha i en liten dæsj kanel og den blir vanvittig mye bedre. Jeg delte rom med tre koreanere som ble mer og mer knisete ut over kvelden.

Dagen etter var dagen jeg skulle dra videre til Lisboa. det var ikke en sky på himmelen og nesten 20 grader så jeg brukte dagen på å se på et par ting jeg hadde blitt anbefalt før jeg satte meg i en park og slappet av i solen. Togturen tok 3 timer og jeg sov nesten hele veien.

Vandrerhjemmet jeg bor på i Lisboa er det jeg bodde på da jeg var her sist så jeg fant veldig lett frem. Det anses for å være et av de 10 beste vandrerhjemmene i Europa så hvis noen av dere vil ha en litt annerledes opplevelse vil jeg anbefale Oasis backpackers mansion Lisbon. Vandrehjemmet holder til i en villa/mansion midt i Lisboa. Jeg la meg ganske tidlig denne kvelden.

I går var det ganske dårlig vær og det regnet tidvis hunder og katter. Jeg tok for meg katedralen og festningen som ligger ganske sentralt i byen. Festningen ligger på det høyeste punktet i Lisboa og en kan få en 360 graders utsikt i byen fra toppen. På kvelden var det fest på vandrehjemmet og jeg dro ut med en fra San Francisco som hadde bodd her i tre år og en innfødt.

Etter tre timers søvn i natt stod jeg opp og dro på en dagstur i regi av vandrehjemmet. Det er en fra byen som heter Bruno som har en van med plass til 8 stykker i tillegg til sjåføren. I løpet av 8 timer kjørte han oss til Sintra (som er et av de vakreste stedene jeg vet om ved siden av Granada), Kap Roca (som er det vestligste punktet i fastlands-Europa) og en del andre steder. Jeg hoppet av i Belém hvor jeg dro på marinemuseet mens de andre dro for å se på noen monumenter jeg så da jeg var her forrige gang. Jeg traff de andre etter en times tid og vi gikk for å spise noen av småkakene som lages i Belém. Dette var det fjerde stoppet vi gjorde på turen men på dette stedet har de kaker jeg nesten er villige til å dø for. Stedet vi spiste ligger ikke så lagt unna klosteret i Belém og er det største stedet hvor de lager småkaker i Portugal. Ifølge Bruno lager de noe slikt som 25.000 småkaker der hver dag så det går unna som varmt hvetebrød. Neste gang noen av dere er her må dere prøve småkakene i Belém. Jeg kan nesten garantere dere at det er de beste kakene dere har smakt.

I dag skal det være en fest på vandrehjemmet. Jeg merker at jeg sov ganske lite i natt og jeg skal opp klokken 06 i morgen (det er iallfall planen) for å dra hjem til Norge så det blir nok ikke så sent på meg.

Porto er antageligvis den byen i Iberia som jeg har likt med best i. De andre byene som er på top-listen er Granada, Lisboa og San Sebastián.

Da jeg var på flyplassen tilbake til Norge satt jeg ved gaten og ventet på at de skulle begynne å slippe folk inn på flyet. Plutselig kom det over anlegget «Kan passasjer Einar Hansen melde seg i gate 14?». det var den gaten jeg satt ved men det kom ingen fra flyselskapet for å ta meg imot. Etter å ha ventet litt kom det et fra bakkemanskapet som jeg huket tak i. Han hentet en fra flyselskapet som tok meg med til sikkerhetskontrollen for å hente en vakt. Hun viste ikke hvorfor jeg hadde blitt ropt opp men hun regnet med det var noe med den innsjekkede bagasjen som det var noen problemer med. Etter at vakten hadde kommet ble jeg tatt med gjennom en haug med korridorer og låste dører. Etter en stund kom vi inn dit hvor bagasjehåndteringssystemet er. Der måtte vi vente på enda en vakt. Jeg følte meg litt liten da jeg stod der med to vakter og en fra flyselskapet. Det viste seg at de hadde sett zippobensinen i sekken min da de scannet den. Etter å ha lett litt fant jeg den frem og ble eskortert tilbake til gaten. Jeg var vel den siste som kom meg ombord på flyet. Flytiden var på cirka fire timer og det var trangt og jævelig på flyet, til og med for meg som egentlig ikke er noe særlig høy. Jeg stanget knærene inn i sete forran og purserne hadde alt annet å gjøre enn å gi passasjerene oppmerksomhet. Brettet med maten jeg hadde fått til lunch hentet de først etter jeg hadde satt det i nabosete og det hadde stått der en stund. Jeg vet ikke om jeg skal gidde å fly TAP en gang til men det vil vel tiden vise om jeg kommer til å gjøre.

Hjemreisen betyr slutten på 8 ukers backpakking i Iberia. Jeg har vært i noe slikt som 35 byer og blitt kjent med ganske mange interessante mennesker. Hvor mange timer jeg har brukt i buss er jeg usikker på men med tanke på at jeg har reist cirka 4000 km på denne turen (som er en av tre turer jeg har hatt her) så blir det nok ganske mange timer. Jeg skal definitivt tilbake til enkelte av byene jeg har vært i på reisene mine her.