You are here

Travel letters from Cuba, winter 2010

here ar my travel letters from Cuba.

----- Sent november 19 2010 -----
Her er et lite reisebrev fra Cuba. jeg sitter på en veldig treg linje (Internett er veldig tregt her på Cuba) men jeg håper det går greit. på søndag reiste ikke flyet før tre på ettermiddagen så Kenneth og jeg hadde god tid på oss til å rekke flyet på Gardermoen. Vi møttes på Rosenhoff klokken 12 og tok flybussen sammen. Etter en to timers flytur landet vi på Heathrow hvor vi skulle vente i to timer. Det gikk med til på titte på menneskene og på i seg litt mat. vi spiste også på Fridays. der var det skikkelig treg service men han servitøren vi hadde fikk fart på seg etter at vi klagde litt. Flyet vi skulle ta videre til Toronto var veldig stort og jeg fikk med meg tre filmer. Prince of Percia (som var elendig), Kick Ass (som hadde bra soundtrack) og The Amazing Mr Fox (basert på en bok av Roald Dahl og var veldig bra). flyturen tok 8 timer og det ble mye væske som ble inntatt i tillegg til diverse mat. vi hadde snakket om på sove på terminalen eller på hotel i Toronto da vi skulle vente 14 timer på flyet videre. vi bestemte oss for hotell og det var vi begge glade for da vi var ganske slitne. før vi landet måtte vi fylle inn et imigrasjonsskjema med spørsmål om vi hadde med noen våpen, eksplosiver eller lignende som vi skulle ta med inn i Canada. hotellet vi sov på på i nærheten av flyplassen. vi sovnet veldig fort og sov godt hele natten. jeg fant ut at Kenneth snorket med et lydnivå tilsvarende to sagbruk men det gikk seg til med nøn mottiltak som Haakon lærte meg en gang i tiden. På søndag stod vi opp i 7-tiden og dro til flyplassen og sjekket inn. flyturen til Havana tok 3.5 timer fra terminal til terminal. jeg synes det var kort tid med tanke på at vi da hadde fløyet over USA. vi måtte fylle inn et nytt skjema før vi landet om vi hadde med pornografisk materiale, våpen, eksplosiver eller lignende. På flyet spå jeg den nye Karate kid-filmen. det var i bunn og grunn en remake av den gamle filmen og en grei underholdning.

etter på ha vært gjennom fire sjekkpunkter inne på flyplassen tok vi ut penger. på Cuba bruker de to valuttaer, Pesos og Pesos Convertible. Pesos Convertible forkortes CUC er knyttet opp til dollaren og er turistvalutaen i landet mens Pesos er den de innfødte bruker. taxituren tok ca 25 minutter og kostet 25 CUC. vi skulle overnatte første natten på et hotel som heter Hotel Nacional som er et av de mest kjente hotellene på Cuba. vi måtte ha booket en natt og dette stedet mpåtte vi opplyse om til myndighetene. hvis ikke vi hadde et sted på bo kunne vi risikere at myndighetene valgte et sted for oss. dobbelrommet kostet 150 USD og var mye større enn leiligheten jeg har hjemme i Norge. badet var nesten større enn stuen min. vi gikk litt rundt i området og kjøpte litt Havana Club. Her koster en flaske Havana Club 4 CUC (cirka 25 kroner) som en trygt kan si er mindre enn det en flaske sprit koster hjemme i Norge. Vi ble kjent med noen innfødte og kote oss utover kvelden. vi ble litt skilt da Kenneth valgte på bli med nøn Cubanere i en taxi. mobilen hans lå på hotellrommet spå jeg begynte på planlegge hvordan jeg skulle kontakte den norske ambasaden, pakke tingene våre og sjekke ut fra hotellet og kontakte lokalt politi for på melde han savnet. heldigvis dukket han opp tre timer senere. da fortalte han at han hadde blitt kjørt rundt på jakt etter minibanker i en taxi uten dørhåndtak i baksetet hvor han satt, morgenen etter tok jeg en langt bad før vi sjekket ut og dro til Magaly. Det er moren til Frank som er en kompis av Kenneth hjemme i Norge. planen var at vi skulle bo hos henne men hun turte ikke likevel da hun ville risikert problemer med myndighetene.

her på Cuba kan en kun bo på et offentlig eid hotel eller en offentlig godkjent familie. Vi var litt hos Magaly før vi dro til Manuel og Anita som vi skal bo hos under oppholdet her på Cuba. vi skal reise litt rundt men det er greit på ha en base. vi betaler 25 CUC for et rom med to senger og eget bad. vi spiste middag som Anita laget og slappet av resten av dagen. her på Cuba spiser de vanligvis gris, kylling, fisk, ris og grønnsaker og en kan spise seg sprettmett for 100 kroner på restaurant. til frokost spiser vi et speilegg hver ved siden av to skiver loff, en fersklaget juice, svart kaffe og fersk frukt som er kuttet opp (banan, papaya og ananas). tirsdag sov vi sent og spiste frokost klokken 10. etter det gikk vi rundt i byen med Anita og familien hennes og ble vist endel steder. datteren deres ble 12 den sagen så vi ble med familien på bursdags middag på restaurant på kvelden. på onsdag sov vi til klokken 10 og spiste frokost. vi gikk med Manuel i byen på endel markeder og var litt turister. jeg kjøpte noen kule malerier som jeg skal ha hjemme og noen andre greier. etter endel timer dro vi hjem og slappet litt av. sent på ettermiddagen gikk vi med Manuel for på spise lunch og møte ei hjemmefra som er ei venninne av ei jeg studerte sammen med. hun er sammen med ei fra Trinidad hvor hun har vært i over to uker. vi fikk nummeret hans spå vi skal ringe han og få han til på vise oss rundt når vi drar nedover dit. på kvelden spiste vi hummer som Anita hadde laget til oss. hver kveld skyter de med kanonene på festningen i Havana. det er noe de har gjort i et par århundrer og de startet med det for på skremme unna pirater som pleide på angripe om natten. selv om det er flere hundre år siden de startet med det er det noe de har fortsatt med idag og det er en attraksjon.

det begynte på regne da vi skulle dit så vi gikk tilbake. det er nesten 30 grader her på dagen og ganske fuktig spå i natt tenkte vi at vi skulle prøve aircondition-anlegget på rommet. det bråkte som et uvær og hjalp ikke noe så jeg og lakenet var gjennomvåte selv om jeg kun hadde på meg pysj bukse og ingenting over meg. det hjalp ikke stort at Kenneth hadde dratt igang sagbruksnorkingen sin og at iPoden min lå til lading ved siden av Kenneth. før jeg våknet på morgenen drømte jeg at jeg begynte på såpass med en dame i rullestol på 32-bussen hjemme. jeg hadde med en dataskjerm som ble ødelagt sammen med rullestolen som hadde gått i 1000 biter. da jeg gikk ut av bussen stod hele familien min der og etter på ha snakket med de en liten stund snakket jeg med busssjåføren om at han skulle vitne i retten. Kenneth og jeg lo endel da jeg fortalte han om drømmen min under frokosten. nå må jeg nesten stikke da det snart er middagstid men dere får kose dere hjemme i kalde Norge spå lenge. jeg regner med på skrive om 4-5 dager igjen.

----- Sent 23 november 2010 -----
da var det på tide på skrive litt mer til dere. :) på torsdag dro Anita, Manuel, Kenneth og jeg litt rundt i byen og ble vist rundt på diverse steder av interesse. vi dro blant annet til revolusjnsplasen der en viss herre med skjegg holdt talene sine under revolusjonen. midt på plassen stod et monument\tårn på 140 meter med et museum i første etasje og heis til toppen. fra toppen var det veldig god utsikt over hele byen og nærliggende områder. da vi var ferdige dro vi på restaurant og spiste før vi dro hjem. på fredag stod vi opp og spiste frokost til vanlig tid. etter på ha gått litt rundt i byen tok Kenneth, Manuel og jeg en av guidebussene på en to timers tur rundt i byen og vi så et par nye steder som vi skal undersøke nærmere senere. etter bussturen gikk vi for på spise for så på besøke Havana Club museumet. museumet hadde stengt allerede men vi tok en drink i baren til Havana Club før vi dro hjem ved hjelp av en lokalbuss hjem. selv om det er rutetider på offentlig transport er spå a si disse ikke i bruk på en må stille seg opp på holdeplassen og vente på at bussen kommer. jeg regner med at Havana Club-museumet skal besøkes imorgen. på kvelden spilte Manuel, Kenneth, Denis (Som er en venn av Frank - kompis av Kenneth som bor i Oslo) og jeg Domino ute på fortauet. mens vi spilte kom det en politimann og vill eha id-papirer fra Manuel og Denis. da jeg spurte etterpå sa Denis at dette var for på hindre at kriminelle Cubanere prøvde på lure turister. etter på ha gjort det dro vi på et diskotek som lå tilknyttet et hotel i nærheten. Det skulle vise seg at alle damene som var der var horer spå det ble litt kjedelig på være der etterhvert. et par av de fulgte etter oss hjem da vi skulle på og ble avvist på døren da vi skulle låse oss inn. da vi kom oss inn hadde Manuel lagt seg på stuegulvet rett innenfor døren for på sove, eller han lot iallefall som det for på unngå bråk med Anita. det ble litt styr og etter en stund fikk vi endelig lagt oss alene.

på lørdag spiste vi frokost litt senere enn vanlig. etter at vi hadde hatt på aircondition-anlegget et par netter tidligere hadde Kenneth begynt på bli dårlig og det slo skikkelig ut denne dagen. store deler av dagen på han derfor hjemme og slappet av. det gav meg muligheten til på å endel timer alene. den siste uken hadde jeg vært sammen med Kenneth og familien vi bor hos 24 timer i døgnet spå det var deilig på kunne ta med seg iPoden og nyte litt tid alene. det var også deilig på stenge ute alle horene som tok kontakt og alle selgere som skulle ha oss inn på restaurant, selge cigarer, kjøre oss rundt og annet. jeg tok en 5 timer spasertur mens jeg utforsket byen. jeg gikk blandt annet litt rundt i områder jeg tidligere hadde vært i men også nye områder av byen. helt siden Haakon og jeg hadde Commodore 64 for 30 år siden har jeg spilt et spill som heter Pirates hvor en skulle plyndre byer i Caribien. Havana har altid vært en av de vanskeligste byene på ta spå det var litt spesielt på være en del av byen og dets atmosfære. jeg hadde lagt igjen alt av pass, penger, telefon osv hjemme der vi bodde men jeg føler meg allikevel veldig trygg i Havana. jeg tør faktisk påstå det er en av de tryggeste byene jeg har vært i - jeg føler meg iallefall veldig trygg her. etter turen min spiste vi middag og jeg brukte resten av kvelden på på lese halve Drømmehjerte hvis handling er her fra Cuba før og etter revolusjonen.

igår stod vi opp til vanlig tid og spiste frokost. Kenneth og jeg gikk på nytt rundt i byen og endte opp med på pise på et nytt sted. vi skulle egentlig gjøre museumet til Havana Club men da vi kom hjem ble vi spurt om på være med på Casa de la Música. det er det de innfødte fester og morer seg. det starter klokken 17 og er ferdig klokken 21 på kvelden. selv om lokalet var fult med bord og stoler spå fikk de plass til på danse salsa til musikken som bandet spilte. jeg hater på danse så jeg kunne heller tenke meg på synke ned i gulvet, bli endel av det sorteste hullet i universet eller løpe rundt i gatene til Havana mens jeg skrek høt og rev meg i skjegget. jeg fortalte Anita hva slags musikk jeg liker og hun kalte meg en Rockanero og det stemmer vel ganske greit. det var her mens de hørte på musikk live at de våknet og ble skikkelig levende. etter dette spiste vi middag og la oss. idag har Kenneth og jeg slappet av på stranden og det har vært deilig. selv om jeg smurte meg inn minst 10 ganger med faktor 40 fikk jeg endel farge. jeg brukte opp flasken og har på kun en flaske med solfaktor 30 igjen. det er litt vel lavt men jeg håper det går greit. det er veldig forfallent her i Havana. det bor folk i hus som holder på på rase sammen og som helt sikkert ville blitt revet hvis de hadde stpått hjemme i Norge. det sitter folk på gaten utenfor husene sine og se på livt og det er mange som ikke har noe annet på ta seg til. som turist merker en fattigdommen lett da det er veldig mange som skal gjøre oss tjenester eller selge oss ting. jeg har ikke tall på hvor mange prostituerte som har prøvd seg på Kenneth og meg siden vi kom hit og hvis vi prøver på bli kjent med noen lokale damer tar det sjeldent mer enn 5 minutter før de spør oss om vi vil være med for på ha sex. vi kunne godt tenke oss på bli kjent med noen lokale men det har vist seg på bli heller vannskelig. den eneste som har vist seg som en sann venn har vært Denis som er en kompis av Frank hjemmefra. Han passet på oss da vi var på diskoteket her om dagen. Anita er den som driver huset vi bor i og et godt menneske. hun underviser også litt i engelsk på en skole mens Manuel er arbeidsløs og gjør stort sett ikke noe annet enn på sitte på fortauet hjemme. selv om både Kenneth og jeg uavhengig av hverandre har fortalt han at vi kun vil oppleve Cubansk kultur, historie og menneske som bor her driver han hele tiden på maser om at vi skal betale for omtrent alt mulig med to ben og pupper. jeg vet ikke om Kenneth er like skeptisk til han som meg men jeg nærmer meg et punkt hvor jeg nesten ser på han som en snok og slangen i paradiset. nå har jeg nesten ikke mer tid på skrive på spå jeg må nesten avslutte. jeg skriver mer igjen i slutten av uken regner jeg med. hadet bra så lenge.

----- Sent 28 november 2010 -----
da jeg skrev til dere forrige gang hadde vi to dager på stranden. Det var deilig på kunne ha to dager borte fra byen og sløve i solen. Det er jo godt over 20 grader i vannet her så det er deilig på kjøle kroppen litt. da vi skulle hjem første dagen fra stranden gikk vi på samme stasjon som vi gikk av. det var vist ikke lov men takket være på bruke dum turist-kortet kom vi oss på bussen tilbake til byen. Det var ganske mange som ble avvist spå det var deilig på komme seg retthjem til casaen. stranden ligger mellom 20 og 30 minutter med buss fra byen. da vi kom til stranden dagen etter var det nøn fra myndighetene som samlet inn løshunder. de var ganske brutale med hundene da de samlet de inn men jeg synes det er bra myndighetene tar seg av løshundene. vi har en som 'bor' i nærheten av der vi bor og den har skabb og det som verre er. på onsdag dro Kenneth tilbake til stranden for tredje dag på rad mens jeg ville bruke dagen på museum i byen. jeg tok for meg Museu de Bellas artes og naturhistorisk museum. etter det gjorde jeg meg mer kjent i byen. på kvelden leste jeg ferdig de siste 150 sidene av Drømmehjerte. på torsdag dro vi til Havana Club-museumet og til en sigarfabrikk somligger i sentrum av Havana. på Havana Club-museumet ble vi blandt annet vist hvordan rom ble laget. på cigar-babrikken jobber det 700 stykker hvorav 250 jobber med på rulle cigarer. disse 250 personenelager cirka 25.000 cigarer hver dag og vi ble tatt med rundt på alle avdelingene på fabrikken. det var veldig interessant. etter dette gikk vi litt i byen og spå på nøn gallerier. de har faktisk ganske mye kul kunst. igår dro vi først til Hotel Nacional (der vi sov første natten) og møtte en representant fra Apollo. de arrangerer diverse turer spå vi bestilte en tur til idag og en i neste uke. etter det besøkte jeg to av de tre festningene som passer på Havana. det var veldig interesantp å se på alle museumene der. det var også veldig bra utsikt overbyen derfra og jeg fikk tatt mange bilder av skylinen til Havana i kveldssolen og solnedgangen. da jeg skulle hjem måte jeg gjennom en mørklagt park for på kmme meg til taxiholdeplassen. jeg følte meg egentlig ikke spå høy i hatten der jeg gikk i en stor park alene i mørket men en må jo leve litt farlig når en først er på ferie ,ikke sant? det var ingen vanlige taxier der spå jeg endte med på ta en pirattaxi. det var en gammel, skranglete Lada uten sikkerhetsseler eller mulighet for på åpne døren fra innsiden. da dette ikke var en lovlig taxi hoppet jeg av i et lyskryss rett ved der vi bor.

idag har vi vært i Pinar del Rio som er regionen som ligger vest for Havana. Vi ble kjørt rundt i 12 timer sammen med et lass andreturister og vist blant annet et romdistileri, en sigarfabrikk og et besøk hos en tobakksbonde hvor vi fikk en innføring i hvordan de dyrker og tørker tobakken sin før det sendes til fabrikkene. Vi kjøpte 10 cigarer av han også som han hadde laget selv. Egentlig hadde jeg tenkt til på kjøpe med noen cigarer fra den fabrikken vi var på besøk hos her om dagen men jeg synes det var litt kult på kunne kjøpe selv rett fra bonden som hadde dyrket tobakken. i Pinardel Rio ligger ogspå Viñales som antageligvis er et av de peneste stedene jeg har vært noen gang. dagen ble avsluttet på toppen av et lite fjell hvor vi spå dalen bade i kveldssolen. iløpet av dagen var vi også i en grotte hvor vi gikk og gikk. det siste stykke ble vit att med i båter hvor vi ble kjørt ut på den andre siden av grotten til der vi skulle spise lunch. imorgen regner jeg med vi skal på stranden mens mandagen skal brukes på diverse museum. torsdag og onsdag skal vi til Trinidad (de tstarter 06.30 på morgenen tirsdag og avsluttes sent på kvelden onsdag) og vi skal innom endel byer på veien. Trinidad ligger omtrent midt på Cuba og er en av de mest kjente byene på øyen. nå har jeg endelig begynt på komme skikkelig inn i feriemodus og det er deilig. I gpår kveld klokken 22 hadde vi 30 grader og høy luftfuktighet spå det er litt varmere enn dere har hjemme i Norge. jeg begynner (endelig) på venne meg til de små porsjonene her nede ogspå. nå orker jeg nesten ikke spise et kyllinglpår til middag engang spå det er ganske stor forandring fra Norge kan en si. Kombinert med 5 dager med løs mage og varme som reduserer matlysten spå gjør det sitt :) jeg synes tiden her nede har gått veldig fort men den siste uken kommer antageligvis til på gå enda raskere.

----- Sent 6. desember 2010 -----
da jeg skrev den forrige mailen hadde vi cirka en ukes tid igjen på Cuba men siden det ble stille med reisemail skriver jeg denne som en avsluttning for turen med litt refleksjoner fra samfunnet der nede til slutt. forrige mandag dro Kenneth til stranden mens jeg ble igjen i Havana for å gjøre unna den siste delen av museum. jeg var litt giddalaus den dagen så ble bare med et museum før jeg også fant veien til stranden. dagen i forveien hadde vi sett endel kunstnere som hadde bilder til salgs i nærheten av Paque Central (som er nø ala Jernbanetorget i Oslo) så jeg tittet litt eter de for å kjøpe et ganske kult bile jeg hadde sett meg ut. jeg fant de ikke igjen mens jeg var der nede så det virket som de kun viste frem bildene sine på søndager. etter middag tok vi det rolig og la oss tidlig. på tirsdagen stod vi opp i 7-tiden og dro bort til hotellet som lå rett ved der vi bodde for å bli plukket opp. vi hadde nemmelig meldt oss på en to dagers tur hvor vi skulel besøke den midtre regionen på Cuba. vi var heldigvis nøn av de siste som ble plukket opp så det tok ikke lange tiden før vi var ute av Havana. (på turen vi hadde vært på i Pinar del Rio hadde bussen plukket opp folk fra 11 hotel og siden vi bodde på et av de første som de staret på ble det en lang kjøretur i Havana før vi forlot byen). på bussen møtte vi to skogstrøndere som satt rett ovenfor oss i midtgangen på bussen. de var litt artige egentlig. blant annet når vi kjørte forbi en flokk kuer som hadde blitt samlet sammen av eierne var de de eneste som tok bilder av flokken. på Cuba går det en motorvei fra byen Pinar del Rio (som ligger helt vest i landet) til Santiago de Cuba (som ligger helt sørøst i landet) og denne veien er den enkleste veien for å komme seg fra en del av Cuba til en annen. det er få som har råd til egen bil på Cuba så det stod ganske mange haikere langs motorveien. på endel steder hvor disse var samlet var det som regel en som var kledd i gult. denne personen er ansatt av myndighetene til å stoppe forbipasserende biler slik at haikerne får nøn å sitte på med. på Cuba er det nemmelig en lov som pålegger bilførere å ta med haikende som står langs veien. det virket som turistbuser var untatt fra denne regelen og deilig var det. det stod forresten veldig mange fruktselgere langs veien også. det var nesten tomt på motorveien hva gjaldt andre bilder så denne delen av turen gikk veldig fint. etter et par timer kom vi til en by på sørkysten som heter Cienfuegos. den lå veldig idyllisk til og det er den eneste byen på Cuba som ble etablert av franske bosettere. følgelig er det også den eneste byen på Cuba som er bygget i fransk kolonistil og det var veldig fint der. siden det ikke gikk noen veier dit var det veldig mye korrupsjon der og byen slo seg opp på handel med blandt annet England og Holland. Etter å ha vært i Cienfuegos et par timer kjørte vi videre til Trinidad som også ligger på sørkysten av Cuba. mellom disse byene var det ganske dårlige veier som ble bygget på 60-tallet og det føltes tidvis som vi kjørte en berg-og-dalbane. Både Cienfuegos og Trinidad står på UNESCo sin verdensarv-liste. og lå i sine yngre dager i nøn av de rikeste områdene på Cuba på grunn av alle sukkerplantasjene som lå i nærheten. det var også fint med litt fjell da vi nærmet oss Trinidad i motsettning til lavlandet og jordbruksarealene vi hadde kjørt igjennom alle andre steder på Cuba. jeg hadde hørt veldig mye om Trinidad på forhånd men synes egentlig Cienfuegos var mye finere by. etter en omvisning i trinidad ble vi kjørt til Sancti Spíritus hvor vi skulle overnatte på hotel. denne byen lå midt i Cuba og var en av de 7 første byene som ble grunnlagt av Diego Velázquez de Cuéllar i 1514. der vi bodde hadde vi en elektrisk dusj som det var elendig trykk og kaldt vann i så jeg hadde sett for meg at det skulel være deilig trykk og varmt vann på hotellet. jeg hadde derfor tatt shotgun på badekarret. heldigvis skulle det vise seg at vi hadde badekar på rommet men skuffelsen ble stor da jeg oppdaget av det var lite trykk der også. etter at badekaret hadde stått til tapping en times tid var det ikke mer enn 5-6 centimeter med kaldt vann i badekarret. badekarret var såpass stort at jeg kunne legge hele meg i bunnen av det men det ble ikke det samme som om det hadde vært mer (og varmere) vann. vi sov begge dårlig den natten. heldigvis hadde jeg vendt meg til 'Evenby kapp og flis' (aka 'Snorkeren Kenneth') sin snorking om natten så det var nok det at vi sov på nytt sted som gjorde det.

morgenen etter var det frokost på et nabohotel før vi fikk en omvisning i byen. etter et par timer kjørte vi videre til Santa Clara som ligger på Atlanterhavskysten av Cuba. der var her Che fikk bevist seg som en strateg innen geriljakrigføring og det er et museum her fra et slag han vant over regjeringsstyrkene under revolusjonen hvor hans hær stoppet et pansret tog som hadde som oppgave å stoppe revolusjonen i Santiago de Cuba. i denne byen var det også et minnesmerke hvor etterlevninger etter Che og noen av hans kamerater ligger som Cuba hadde fått utlevert av Bolivia. det var ganske strengt med å ikke ta med bagger inn men vi fikk iallefall tatt en titt. etter å ha sett litt mer på byen ble vi kjørt tilbake til Havana og vi var vel hjemme i 7-tiden på kvelden. på torsdag hadde vi egentlig tenkt til å slappe av på stranden men det var overskyet og kaldt så vi ble heller i Havana og tok det ganske rolig hele dagen. det var litt over 20 grader og folk hadde tatt frem jakker og luer. ifølge Anita var dette den kaldeste november siden 1990. på fredag var avreisedagen så vi tok en taxi til flyplassen i 12-tiden. da vi forventet atd et skulle ta litt tid ville vi ha litt tid på flyplassen. etter innsjekking måtte vi betale 25 CUC i "flyplassavgift" for å kunne forlate landet. da det var unnagjort måtte vi gjennom imigrasjonsmyndighetene igjen og akkurat da det var min tur ble hun foran meg i køen tatt med til avhør og luken ble stengt. jeg måtte derfor stille meg i en ny kø og vente lenge atter en gang på å gå gjennom imigrasjonsmyndighetene. vi kom oss etterhvert på flyet til Toronto og denne flyturen tok 3.5 timer. jeg rakk å se The expendables som var helt grei underholding.

i Toronto fikk vi skrevet ut nye bordingcard for Toronto -> London -> Oslo. flyturen Toronto -> London tok nesten 8 timer og jeg rakk å se Book of Eli (som jeg skal kjøpe meg), Shutter Island (som var helt grei men litt lang) og The American (som var begredelig kjedelig). på flygningene London -> Toronto -> Havana -> Toronto -> London hadde jeg fått sett tilsammen 8 filmer, nø som jeg er ganske fornøyd med. før vi skulel ta av fra Toronto så Kenneth at bakkemanskapet tok ut sekken min av flyet. først trodde jeg han tullet da han sa det men da jeg stod med skjegget fult av postkasser på Gardermøn skjønte jeg at sekken min lå igjen i Toronto. Jeg fikk meldt det fra til SAS som leverte sekken min på døren til mamma og pappa da jeg var der søndag. nå som jeg har kommet meg tilbake til Norge har jeg et litt variert inntrykk av Cuba. myndighetene hadde veldig kontroll på innbyggerne og hadde overvåkningskameraer over alt i de sentrale deler av Havana. etter at vi hadde bodd en uke i casaen oppdaget Kenneth at det hang et slikt kamera i lyktestolpen rett utenfor der vi bodde. satte vi oss på fortauet utenfor der vi bodde tok det ikke lang tid før det kom en politibil som stoppet på andre siden av veien og ble stående der til vi gikk inn eller bortover gaten. på det meste var det 4 politimenn som satt der. det hente også at innfødte som vi gikk sammen med på gaten ble stoppet for id-sjekk. satte vi oss på stranden eller på en parkbenk startet politiet å sjekke folk som satt rundt oss selv om de allerede vard er da vi satte oss. spesielt i Havana var det veldig forfallent men det var bra å se at det var mye bedre vedlikeholdt i andre deler av landet. på grunn av økende turisme og mer penger i kassen hadde de satt igang endel oppussingsprosjekter i Havana.. så det lå ann til å bli litt bedring. når det gjelder maten så sitter jeg ikke igjen med den store kulinariske opplevelsen. Selv om Anita stort sett lagde den beste maten vi spiste der så bestod måltidene av ris, ris med bønner, kylling (som var ganske god), flatbanket, litt seigt svinekjøtt og fisk. fritert grønne bananer var også standard på middagsbordet sammen med kål med eddik og tomater. vi bestilte kjøtt fra Uruguay en gang men det var fritert og ikke stekt slik jeg håpet på. jeg fikk dessuten ganske løs mage av det måltidet så det var ikke akkurat nøn slager for å si det slik.

Cubanere er ganske vennlige og omtenksomme når en først blir litt kjent med de. vi ble litt kjent med nøn av de som bodde i gaten og i nærbutikken. når en går ned over gaten er det fort at skal selge mannfolkene sigarer, tilbyr seg å kjøre deg rundt i taxi eller hest og vogn mens mange kvinner prøvde å selge seg selv så dette (sammen med alle de forfalne bygningene i Havana9 forsterket inntrykket av fattigdommen som preger landet. regjeringen satset stor på vaksinasjonsprogram og helsevesenet da de tok makten etter revolusjonen og helseturisme er mer og mer utbredt på Cuba. en lege får jo 200 kroner i måneden i lønn så det sier seg at det kan lønne seg å dra dit for å unngå helsekø. landet har en barnedødelighet og forventet levealder som kan måle seg med Norge og andre vestlige land så de har gjort nø bra der borte. da Sovjetunionen fantes kjøpte de mye sukker til kunstig høye priser for å gi pengestøtte til Cuba men da Sovjet kollapset måtte Cuba åpne grensene for turister for å få penger. mye av det som før gikk til sukkerproduksjonen ble isteden brukt til å lage teknisk sprit 8ved siden av rom) som brukes i legemiddelindustrien. bilparken på Cuba var som forventet ganske gammel. jeg tror den eldste bilen vi så var fra 1933 eller 1934. det blir spennende å se hvordan Cuba blir etter Castro og hva dette vil gjøre med landet.

Facebook Comments Box

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer